Alf Alsaker 1939-2023

Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at Alf Alsaker gikk bort tirsdag 28.03.23. Alf var en ekte friidrettsentusiast, en meget god veterankaster, og, i flere år, også en høyt verdsatt kasttrener i Fri.

Alf hadde, allerede året i forveien, rukket å markere seg med en rekke pene plasseringer som kulestøter, før han, en sommerdag i 1958, plutselig slo igjennom som Bergens ledende junior i slegge. Ved sesongslutt stod han, med solide 39.18, som den sjette beste senior, i Bergen og Hordaland totalt sett, i sin nye favorittøvelse, og han hadde allerede fått oppleve å representere Norge internasjonalt. I 1958 gikk den klassiske, nordiske juniorlandskampen på Krohnsminde i Bergen, og Alf ble tatt ut, og sikret Norge 6.plassen i slegge.

I sine første år som aktiv konkurrerte Alf for Årstad IL, men 1962-sesongen ble den siste med friidrettsgruppe i Årstad. Alf avsluttet imidlertid sin Årstad-karriere på topp, med en suveren klubbrekord i oktober – hele 48.83, den klart beste kastprestasjon i Årstad ILs historie.

Siden kom han med i en av de virkelig gode, gamle klubbene i Bergen, IL Norrøna, som var med på å stifte Norges Friidrettsforbund i 1896. Her nådde Alf toppen av sin seniorkarriere, og med 51.78 i 1966 var han nest beste sleggekaster i Bergen-Hordaland – gjennom alle tider. I diskos nådde han meget hablie 40.46, og føyde seg pent inn i rekken av politimenn som har markert seg sterkt i kastøvelsene.

Alf fortsatte å markere seg med habile sleggeresultater helt frem til og med 1978-sesongen, og ble dermed også en av de siste som har deltatt for Norrøna på friidrettsbanen. Siden fulgte noen års kastpause, en periode Alf blant annet fikk nyttet godt til å dyrke sin andre, store lidenskap – skøyteløp. Her begynte han da også etter hvert å satse skikkelig, som 55-åring, og fulltrefferen kom, i form av en 500m på den meget pene tiden 46.6 – da han var 67. Og allerede i noen år hadde markert seg med, den formodentlig ganske så unike, kombinasjonen skøyteløp og sleggekasting.

Alf i aksjon på isen i 2018. Foto: Odd E. Nerbø, Bergens Tidende

I 2000 gjorde Alf nemlig comeback i sleggeringen (da som medlem av Fana IL), og teknikken satt imponerende bra, selv etter 22 års fravær. Alt året etter var imidlertid overbygningen FIK BFG Fana Alf sin klubb, og her satte han faktisk seniorklubbrekord i slegge våren 2002, med 36.25 – sterkt av en 63-åring.

I 2005 ble Alf så medlem av Fri, og dette året oppnådde han et av de veteranresultatene som han var aller mest kry av – 45.69 med 5-kilossleggen. Det holdt den gang til en flott 3.plass (nå 4.plass) i Norge gjennom alle tider, og det var en prestasjon som brakte ham stor anerkjennelse – også internasjonalt. Selv blant toppkasterne i veteranfriidrettsstormakten Tyskland la man merke til nordmannen som kunne vise til 45-tallet i klasse 65-69 år.

På denne tiden fikk Alf dessuten en favorittøvelse nr. to i friidretten, den tidligere OL-grenen vektkast, der 17.29 med 7.26-vekten i 2009 ble et klimaks. Alf ble da den fjerde nordmann noensinne over 17-meteren i klasse 70-74, og presterte på internasjonalt nivå også i denne øvelsen. Men det var likevel i slegge han oppnådde sine aller beste mesterskapsplasseringer.

Det siste året i 70-74-klassen fikk Alf oppleve å bli nordisk mester, i Moss. En drøm hadde gått i oppfyllelse, og optimismen var stor foran 2014-sesongen, Alfs første i 75-79 år. Veteran-EM i Izmir var det store målet. Med sin glimrende kretsrekord med 4.0-sleggen på 39.32 (frem til i år nest best i Norge gjennom alle tider), å vise til fra tidlig på sommeren, visste Alf at dette var hans store sjanse.

Tyrkia-turen ble imidlertid brått til et eneste stort mareritt, alt før den hadde begynt. På Gardermoen ble Alf frastjålet all sin bagasje, inkludert de helt nødvendige kastskoene, og verden raste sammen. En suveren innsats av det norske støtteapparatet gjorde det imidlertid mulig for Alf å gå i ringen i Izmir, iført en (ny) obligatorisk Norge-drakt, og nye kastsko. Vektkastkonkurransen ble en thriller, med 14.18, 14.14 og 13.98 på de tre medaljevinnerne. Men Alf, som to måneder tidligere hadde tatt NM-gullet på 14.30, fikk en ny, brutal nedtur, i form av seks ugyldige kast. 

Det var imidlertid da han var som lengst nede at Alf virkelig fikk vist sine kvaliteter og sin store styrke. I en god, jevn og spennende sleggefinale bare tre dager senere presterte han sitt nest beste resultat for året (37.43) og sikret seg sølvmedaljen. En meget lang og god sleggekarriere hadde endelig blitt kronet med både en pallplassering og en fremragende prestasjon i et stort internasjonalt mesterskap – 56 år etter debuten.

Alf levde og åndet for idretten, og han var en skikkelig perfeksjonist, så det var neppe noen tilfeldighet at han gjorde suksess innenfor noen av friidrettens, teknisk sett, mest krevende øvelser. En episode fra veteran-VM i Riccione, Italia, i 2007 er særlig betegnende. Vi var mange som hadde funnet veien til kastbanen den dagen legenden Boris Zaichuk skulle entre sleggeringen. Verdens første 80-meterskaster (80.14 i 1978) hadde fortsatt en briljant sleggeteknikk, og satte verdensrekord i 60-64-klassen, med 61.96. Og lengst fremme av alle ved gjerdet like bortenfor sleggeringen stod en ekstatisk Alf, som hadde klart å forevige Zaichuks kast på sitt videokamera. De skulle han bruke til inspirasjon, ikke bare i sin egen trening.

For Alf var virkelig i sitt ess når han fikk muligheten til å instruere andre utøvere. Han ble en meget ivrig trener for yngre kastere, og resultatene lot ikke vente på seg. Vår egen Jørgen Olsen Austnes nådde aller lengst. Han tok flere medaljer i hoved-NM og satte en rekke norske aldersrekorder på høyt nivå. I 2012 kom Jørgen til verdensmesterskapet for U20 i Barcelona. Nivået var skyhøyt og finalenåløyet trangt å komme gjennom, men i tredje og siste kvalifiseringskast fikk Jørgen en fantastisk fulltreffer, med 71.88, som fortsatt er Hordalands U20-kretsrekord med 6.0-sleggen.

Alf og Jørgen på Espeland i 2008. Foto: privat

Turen til Barcelona, og det å få se eleven forbedre seg stort og virkelig prestere som best da det gjaldt som mest, og kvalifisere seg til en VM-finale, var vel kanskje det aller største Alf opplevde gjennom et langt liv på friidrettsbanen. Selve finalen ble en ren bonus, og en fantastisk opplevelse (med blant annet en suveren U20-verdensrekord på 85.57), og Jørgen igjen over sitt vanlige resultatnivå, på 12.plass.

Jørgen leverte i aller høyeste grad også i Rieti i U20-EM i 2013, med 70.11 og 9.plass. Han ble den første (og er fortsatt den eneste) mannlige norske sleggekaster som har kommet til finale både i U20-VM og U20-EM – noe både han og Alf virkelig kunne være stolte over.

For de unges resultater, og utvikling, var til stor glede for Alf, som visste å verdsette deres prestasjoner. Som i et kaststevne på Skansemyren for en god del år siden, da det var Jørgens lillesøster Helene sin tur til å få et skikkelig klaffkast. Da hun i sekundene etter fikk vite at Alf akkurat var dukket opp, ble diskospersen raskt etterfulgt av perstempo på 60m, i Alf sin retning. En stor forbedring i diskos var kjekt, å kunne fortelle Alf om det, så raskt som overhodet mulig, gjorde det enda mye større.

I Alf sin veterankarriere stod i det hele tatt kasting på landets eldste friidrettsanlegg, fantastisk flotte Skansemyren, sentralt. Her hadde vi en rekke stevner og treninger. Alf var sjelden førstemann på plass under lørdagsøktene, det var heller litt utpå ettermiddagen at han ble klar for de store lengdene. Da var til gjengjeld entusiasmen på topp fra første stund, og vi som var på kastbanen fikk typisk mange gode råd.

Selv etter ryggoperasjon, og med noe redusert syn, markerte Alf seg som veteranutøver, i klasse 80-84 år. Så sent som i 2021 tok han to NM-bronse i Førde, etter at han tidligere hadde vært norsk veteranmester totalt 11 ganger. Senere samme år ble han kretsmester i slegge og vektkast, i Os – i det som viste seg å bli hans aller siste friidrettsstevne.

Med Alf Alsakers bortgang har vi mistet en av de gode, gamle innenfor friidretten i Bergen og Hordaland. Men de mange, fine minnene lever videre.